Noen har behov for mye oppmuntring og nærhet, mens andre vil bare være i fred og går inn i sin egen verden. Hos hver enkelt kan disse behovene endre seg flere ganger i løpet av fødselsforløpet. Det aller viktigste er at du spør hva hun ønsker seg her og nå. Under følger også noen andre tips.
Uavhengig om kvinnen vil at du skal være tett på eller om hun ønsker litt rom, er det viktig at du viser at du er tilgjengelig (legg bort mobilen!) og hjelper henne med å føle seg trygg. Minn henne på at riene gjerne kan være vonde, men at de er en del av modningsprosessen og ikke er farlige. For å forstå hva som skjer i kvinnens kropp i fødselens første fase kan du lese mer om det her:
"Hva skjer i latensfasen?"
«Uten mat og drikke duger helten ikke». Dette er kanskje et forslitt uttrykk, men det er sant. Mange sammenligner det å føde med å løpe et maraton. Det er klart at man trenger energi for å gjennomføre.
Livmormuskelen er en stor muskel som trenger energi for å gjøre jobben effektivt. Det er altså viktig at kvinnen husker å spise og drikke innimellom. Dette kan være lett å overse når man har vondt, så å tilby mat og drikke underveis kan være en fin (og viktig) jobb for deg som partner.
Hun kan spise og drikke akkurat det hun har mest lyst på, her er det ingen restriksjoner. Og om hun ikke føler at hun har særlig matlyst, så forsøk å tilby noen små biter næring nå og da. Og ikke minst, sørg for at hun får i deg nok å drikke.
Les informasjonen på siden "Hvordan få det bedre hjemme". Da vil du kunne bidra med forslag til hva du kan gjøre for henne, hun kan forsøke selv og tiltak som kan lindre smerten.
Det kan komme mange saftige utsagn og gloser fra kvinnen i løpet av en fødsel. Som hennes nærmeste og den hun er tryggest på, er det sannsynlig at du kan bli mottager for mye av dette. Ta imot, men ikke gi stygge svar tilbake.
Husk, dette er en unntakstilstand. Din jobb er å være positiv.
Selv om det utvilsom er kvinnen som har den tyngste jobben under fødselen, er det ikke lett å være partner. Dette er en ny og uvant situasjon for alle. De fleste synes det er veldig vanskelig å se en man er glad i, ha det vondt. I tillegg er det ofte vanskelig å vite hva man kan bidra med, for å hjelpe. Og det er også slitsomt å være våken en hel natt. Eller to. Kanskje har man ikke fått spist nok heller. Likevel, hold dette for deg selv.
Det kvinnen trenger nå, er støtte og oppmuntring, ikke klaging.