Den aller mest distinkte forskjellen på kynnere og rier er at kynnere er uregelmessige og kan både øke og avta i intensitet, mens rier kommer regelmessig og øker i intensitet. Les mer om "Forskjellen på kynnere og rier".
Det ikke er fastslått noen standard eller akseptert varighet av latensfasen, og varigheten varierer fra kvinne til kvinne. Ingen kvinner er like, og heller ingen latensfaser er like. Du har kanskje fått høre historier fra venner om hvordan deres latensfase var, i tillegg har mange kvinner valgt å dele sin historie på internett.
Veldig mange historier er om normale latensfaser. Kortvarige latensfaser, langvarige latensfaser, fine latensfaser, uutholdelige latensfaser, latensfaser med eller uten vannavgang, og så videre, og så videre.
Noen av historiene kan oppleves som skremmende. Da er det viktig å huske på at alle latensfaser er ulike og at det ikke er noen grunn til å tro at du skal få en latensfase lik en annens, bare fordi du har lest eller hørt om den. Du vil få en helt egen historie å fortelle, ulik alle andres.
Kort sagt kan latensfasen kan vare i alt fra ingen tid og opp til flere døgn. Her er det svært store individuelle forskjeller. Tidligere mente man at gjennomsnittstiden på latensfasen hos førstegangsfødende var syv-åtte timer. Nyere studier som er utført tyder imidlertid på at gjennomsnittet ligger på mellom ni og fjorten timer. Les mer om "Hvor lang tid tar latensfasen?"
Med regelmessige rier menes det:
Mange opplever at riene virker regelmessig i en periode, for så å dabbe av igjen for periode. Dette er helt normalt, og er grunnen til at jordmødrene gjerne vil at du skal ha regelmessige rier i minst én time før det er på tide å reise til sykehuset.
Mange sitter våkne for å telle sammentrekninger, fremfor å sove og hvile. Det er ikke nødvendig. Når du logger riene, sitter du ofte og venter på neste ri, og glemmer å slappe av i pausene. Det er ikke behov for å logge rier før partner tydelig ser at rien begynner og slutter, og da holder med 20 min logging.
Den beste pekepinnen på at du er over i aktiv fase er at riene dine er regelmessige, og at de har vært regelmessige i minst en time. I tillegg er intensiteten på riene veldig viktig.
Men, alle er forskjellige, og kanskje er du en av de få som aldri får helt regelmessige rier.
Om du er i tvil om du er over i aktiv fase er det alltid lurt å ringe til sykehuset og snakke med en jordmor. Ved å stille deg noen spørsmål kan jordmor hjelpe deg med å avgjøre om det er på tide å komme inn for en kontroll.
Definisjonen på aktiv fase kan variere noe fra sykehus til sykehus. Men de vanligste kriteriene er vonde regelmessige rier, avflatet livmorhals og tre-fire cm åpning. Så for å vite med sikkerhet at man er i aktiv fase må man altså få undersøkt livmorhalsen av en jordmor.
«Gode rier» er et uttrykk jordmødre ofte bruker for å beskrive rier som gjør en god jobb. Altså rier som fører til at barnet kommer lengre ned i bekkenet og at mormunnsåpningen blir større. Som førstegangsfødende som aldri før har hatt rier, er det vanskelig å vite om riene er gode. Men gode rier kjennetegnes ved at de kommer regelmessig (varer like lenge, i et jevnt intervall og er like vonde hver gang).
Nei, det er ikke dumt. Om sammentrekningene forsvinner når du legger deg ned, er fødselen rett og slett ikke ordentlig i gang enda. Riene vil komme tilbake igjen når kroppen din er klar for det, så ikke stress over at de forsvinner i en periode. Benytt heller muligheten til å slappe av og spare krefter.
Ja. En sparsom, og ofte slimtilblandet blødning i forbindelse med fødselstarten er normalt. Dette er det vi kaller tegningsblødning. Les mer om tegningsblødning.
Ja, det er ikke unormalt at man ikke får sove. Man kan fint klare seg på minimalt med søvn i en begrenset periode. Forståelig nok er det frustrerende å kjenne på at du blir sliten allerede før du kommer inn på sykehuset. Men forsøk å hvile deg som best du kan mellom riene. Små uavbrutte powernaper kan utgjøre en stor forskjell.
Om latensfasen din varer lenge og du føler at mangelen på søvn sliter deg helt ut, er det selvfølgelig lov å ringe sykehuset og be om råd og hjelp fra jordmødrene.
Ja, men dette betyr ikke at sammentrekningene er unødvendige. Livmorhalsen skal igjennom mange endringer før den blir klar for å føde (les mer på "Hva skjer i latensfasen?"). Selv om de tidlige sammentrekningene ofte ikke lager åpning, er de helt nødvendige.
Nei, dersom du er til termin og barnet ligger med hodet ned er det ikke farlig om vannet går. Selv om vannet går vil det hele tiden produseres litt nytt fostervann slik at det aldri bli helt tomt.
Selv om fostervannet har flere funksjoner i svangerskapet, klarer barnet seg med minimale mengder vann i den relativt korte tiden det er fra vannet går og til barnet blir født.
Men du skal uansett ringe til sykehuset med en gang vannet ditt går, slik at det kan legges en plan for videre forløp. Om det går for lang tid fra vannet går til barnet blir født kan det nemlig utgjøre en risiko for infeksjon. Les mer på siden om vannavgang
Forskning har ikke klart å finne et mål på hvor mye liv som er normalt. Hvor mye liv man kjenner fra barnet er veldig forskjellig fra kvinne til kvinne. Det er derfor vanskelig å komme med konkrete råd om hvor mye liv du bør kjenne.
Det er du som kjenner barnet sitt bevegelsesmønster, og kan kjenne etter om det er som det pleier. Når du har kraftige sammentrekninger og magen er helt hard er det vanskelig å kjenne noe fra barnet. Men du skal fortsette å kjenne liv innimellom selv om du har begynt med rier. Pass på at du kjenner litt etter i pausene mellom riene.
Om du er bekymret, og mener du kjenner lite bevegelser fra barnet, må du kontakte sykehuset.
Ja, det er ikke unormalt. Formen på magen kommer helt an på hvordan barnet ligger. Om barnet for eksempel har lagt seg til med rumpa godt oppe til venstre i livmoren kan magen gjerne se skjev ut.
Så lenge du kjenner at barnet sparker slik som det pleier, betyr det at barnet har det bra. Riene hjelper faktisk barnet med å forberede seg på livet utenfor. Presset i riene gjør at lungene til barnet blåses opp og gjør de bedre forberedt på å puste når de blir født.