Når riene starter er det naturlig at du blir utålmodig og forventer å føde snart. Men kroppen skal igjennom store endringer før den blir klar for å føde. Noen merker ikke så mye til endringene før fødselen er i gang for fullt. For mange er det både smertefullt og tidkrevende å gjennomgå disse endringene.
Det ligger utrolig mange forberedelser bak det å få "åpning". Om du leser litt om all jobben som må gjøres, er det kanskje lettere å ikke forvente for mye av din egen kropp og få forståelse for at dette kan ta tid.
Livmorhalsen (cervix) kan beskrives som halsen til livmoren. Den er som en tapp på undersiden av livmoren (se for deg en flaske opp-ned), som stikker ned øverst i skjeden. Før fødselen er den ca 3-4 cm lang og veldig trang, tilnærmet lukket. I tillegg har den en fast konsistens (å kjenne på en livmorhals med fast konsistens kan sammenlignes med å kjenne på en nesetipp).
Hvis du tar en finger og prøver å gjøre åpning i neseboret ditt større, så kjenner du at det ikke er så lett. Slik er det også med livmorhalsen i begynnelsen.
Ved hjelp av blant annet hormoner og trykket fra riene vil livmorhalsens konsistens gradvis bli mykere og lengden blir kortere. Det er disse forandringene som skjer i latensfasen.
Hos de fleste førstegangsfødende blir livmorhalsen helt avkortet, nærmest papirtynn, før det begynner å bli noen åpning. Så om du kommer inn på sykehuset og har 3 cm åpning, er dette faktisk veldig bra! Kroppen har allerede gjort en stor jobb for å komme dit.
Et annet bilde som ofte brukes for å forklare hva som skjer med livmorhalsen er dette:
Se for deg at du skal ta på deg en høyhalset genser som er veldig trang. For å få trædd genseren over hodet, blir halsen på genseren først kortere og kortere, før den åpner seg mer og mer over hodet ditt.
Dette bildet kan også forklare hvorfor rier gjør vondt. Se for deg at fibrene i genseren er nervetråder. Genseren strammer og strammer og fibrene blir nødt til å trekke seg for at du skal få den på deg. På samme måte må nervefibrene i livmorhalsen din strekke på seg for å lage åpning til barnet.
Vi har vi ingen sikker kunnskap om hva som gjør at fødselen starter, men vi vet at hormoner er viktige og det antas at det er et samspill av faktorer hos moren og fosteret.
Flere hormoner som spiller inn, i en slags positiv-feedback-loop.
Hormonlignende stoffer kalt prostaglandiner modner livmorhalsen. Dette fører til at det viktige hormonet oxytocin frigis hos både mor og barn. Oxytocin sørger for at livmoren trekker seg sammen og lager rier. Riene fører til at det frigis flere prostaglandiner, som igjen gjør at det frigis mer oxytocin og så videre og så videre.
Når kroppen utsettes for store belastninger, som rier, utskilles endorfiner. Endorfiner kalles også for kroppen eget morfin, og virker både smertestillende, stressdempende og avslappende.
Mange kan reagere på riene ved å bli engstelige og spenne seg, noe som vil frigjøre hormonet adrenalin. Adrenalin kan være et fint hormon i situasjoner hvor vi skal prestere eller rømme unna noe. Men i fødsel vil adrenalinet hemme produksjonen av både oxytocin og endorfiner, og dermed gjøre riene mindre effektive og mer smertefulle.
På samme måte som anspenthet og utrygghet vil påvirke negativt, så vil trygghet og tro på egen fødeevne virke positivt. Når du slapper av og jobber med riene, er det lettere for kroppen å frigjøre det riefremkallende hormonet oxytocin og riene vil bli mer effektive.
Tegningsblødning er en sparsom, og ofte slimtilblandet, blødning som mange opplever i forbindelse med fødselsstarten. I løpet av svangerskapet vokser det store mengder med små blodkar inn i livmorhalsen. Når livmorhalsen modnes og bli mykere kan noen av disse små blodkarene sprekke. Det er dette som forårsaker tegningsblødning.
At du observerer litt blod er altså ikke farlig, men snarere et godt tegn på at noe skjer. Med litt blod mener vi at det kommer litt blod på papiret ved toalettbesøk, eller at du observerer litt blod i trusa eller bind/ truseinnlegg. Det er store individuelle forskjeller i hvor mye man blør fra livmorhalsen i latensfasen. Dersom du er usikker på mengden blod som kommer, må du ringe til sykehuset og snakke med en jordmor.
Slimhinnene i livmorhalsen svulmer opp i graviditeten og det produseres mer slim enn normalt. Noe av dette slimet kommer ut som utflod i løpet av graviditeten. Men noe av dette slimet blir seigt, tørker inn, og blir liggende inne livmorhalsen for å beskytte barnet mot uønskede bakterier.
På slutten av svangerskapet blir livmorhalsen blir mykere og mer moden, og dette inntørkede slimet kan da komme ut som det vi kaller slimproppen.
Slimproppen kan komme i mange ulike farger og fasonger. Hos noen kan den inneholde litt blod. Om blodet er friskt vil slimproppen være rød eller rosa, om blodet er gammelt og koagulert vil slimproppen ha en mer brunaktig farge.
Noen opplever at det kommer en geleaktig klump med størknet slim, og skjønner dermed lett at dette er slimproppen. Hos andre kan slimet bli mer flytende før det kommer ut. Andre igjen merker ikke noe til slimproppen i det hele tatt.
Modningen av livmorhalsen kan ta flere dager, og det behøves kun litt modning i livmorhalsen for at en eventuell slimpropp skal komme ut. Så det at du observerer slim trenger ikke nødvendigvis å bety at fødselen er nært forestående, og jordmødre pleier ikke å gi slimproppen noe særlig oppmerksomhet eller annerkjennelse.
Men, om du oppdager at slimproppen har gått tidlig i svangerskapet, kan dette være et tegn på for tidlig fødsel, og du bør kontakte sykehuset for veiledning